Her er noen punkt og tips (omtrent fra) fra A til Å vi håper vil hjelpe deg til å se at å flytte utenlands med familien slettes ikke er vanskelig, men en høyst oppnåelig drøm. Eksemplene her er i forhold til internasjonale skoler, men de aller fleste tips/råd er nyttige uansett arbeidsgiver.
A) Arbeidsvisum og Arbeidsgiver
Ulike land har ulike krav til arbeidsinnvandrere. Selv om Norge ikke er med i EU er det ikke så komplisert å oss å få arbeidsvisum. det kan imidlertid ta noen måneder, om en ikke bestikker funksjonærene og det skal vi IKKE gjøre. Vi fikk våre papierer etter 6-7 mnd, uten at det var noe problem at vi var i jobb mens prosessen gikk. Noen land har aldersgrense, andre stiller også krav til kvalifikasjoner (lærerskole/PPU). Bruk litt tid på å søke hvilke regler som finnes i det landet du ønsker å dra til. Som oftest finnes det godt med informasjon på ambassadenes nettsider. Søker du jobb direkte til f.eks en internasjonal skole, vil de selvsagt kunne vite hvilke regler som gjelder for å arbeidsvisum og vil ta ansvar for å organisere alt dette for deg. Men bruk også godt med tid på å gjøre research på den arbeidsgiveren du ønsker å jobbe for. Det er mulig å finne omtale av de fleste skolene på International School Review.
B) Barn
Ta med barna! Mange internasjonale skoler tilbyr gratis skoleplass for dine barn som en del av arbeidskontrakten. Når en internasjonal utdannelse kan koste USD 10-20.000 pr. år, er fri skoleplass et gode som er gull verdt, uavhengig av barnas alder. Våre barn på nå 16 og 13 (+ vår eldste som gikk på skole i Brasil da hun var 17) har hatt rikt utbytte av å gå på skole i et internasjonalt miljø. De lærer selvsagt mye om andre kulturer og språk, men får et høyere refleksjonsnivå, og lærer dessuten mye om Norge - sett utenfra. Vi synes dessuten (helt subjektivt) at de alle er blitt mer tilpassningsdyktige, sosiale, strukturerte, modne, selvstendige, reisevandte, åpne for folk og kulturer. Rett og slett verdensborgere. Noen internasjonale skoler er styrt av landets lokale fagplaner og struktur, andre følger franske, britiske, amerikanske rammeplaner eller fagplanene til International Baccalaureate. Det er også mulig å følge noen norske fag gjennom Globalskolen. Undersøk om det finnes en norsk/nordisk skole i nærheten dersom dette er et ønskelig alternativ. Men selv er vi veldig fornøyd med å ha våre på IB-skolen. Men det er ikke alle internasjonale skoler som er så internasjonale, eller gode, selv om de har det i navnet... og det kan være litt tyngre for barna dine å komme inn i vennegjenger om de er de eneste utenlandske elevene på skolen. Undersøk hvilken elevgruppe skolen dine barn skal gå på har, og hvilke fritidsaktiviteter som tilbys for dem. Kanskje dette er tiden for at de får lære å spille tennis eller få en dyktig lærer i fiolin?
Overgangen fra forutsigbarhet, risengrynsgrøt, faste priser og lyse sommerkvelder til stadige overrraskende opplevelser, ugali, pruting og bekmørke kl. 18 er stor. Uansett hvor godt man forbereder seg kommer det dager (ofte etter 2-4 mnd) der en undrer på hvorfor en i det hele tatt reiste ut og ikke bare ble hjemme. Bruk tid med andre expats som også forstår hva det innebærer å komme ny til et land. Ta med en bok, dvd, brev eller noe annet som du gjemmer unna i bagasjen til slike dager du helst har lyst å reise hjem. Skriv e-post, blogg, ta bilder og inviter venner og familie ut slik at flere får ta del i opplevelsen. Selv om du trolig vi oppleve reverse culture shock når du kommer tilbake til Norge igjen, vil du likevel ha et bredere erfaringsgrunnlag og ha en større innsikt i ulike kulturer enn om du bare ble hjemme. Dessuten vil du lettere forstå hvordan utlendinger som kommer til Norge har det. Snakk med ektefelle og barn om hvilke gleder og utfordringer som vil komme ved å flytte ut. Jo mer en snakker om det tidlig, jo lettere er det å komme seg gjennom kultursjokk.
Registrer deg hos den norske ambassaden og konsulatet der du kommer. Det er godt for alle parter at de vet at du er der. Dessuten er det hyggelig å få e-post med invitasjon til 17.mai feiringer, idrettsdager, turer, vaffelkvelder mm som noen av dem er flinke å arrangere.
Det optimale vil kanskje være at både du og din ektefelle får jobb på samme arbeidsplass. Da blir det lettere å koordinere arbeidstid, reise til/fra jobb, ferier osv. Men det er i de fleste tilfeller bare den ene ektefellen som får jobb, mens den andre blir hjemme. Dersom man har små barn vil det å være hjemmeværende med dem være et viktig alternativ, for det er godt å ha mulighet til å følge dem opp i starten med aktiviteter på dagtid, barnehage, skole. Samtidig er det ofte barna som klarer overgangen til ny kultur og språk raskere enn voksne. Å bo lenge i utlandet uten å ha noen form for arbeid kan føles demotiverende, og kan gjøre det vanskeligere å få jobb når man kommer hjem dersom en ikke har hatt noe på CVn i denne perioden. Det er også viktig for den som ikke har hovedkontrakten i utlandet å også ha en meningsfylt hverdag, dessuten er det viktig å ha et treffsted der du møter andre expats (utlendinger) og lokalbefolkning. Tenk gjennom om du vil studere (nett studie - dersom internet tilgangen er god nok), involvere deg i frivillig arbeid (noen land krever eget volunteer-visa, selv for frivillig arbeid). Den lokale menigheten eller idrettklubben vil kunne tipse deg om steder som trenger hjelp. Undersøk om norske høgskoler/universitet har studenter i praksis der du er i deler av året. Kanskje du kan få et oppdrag som lokal-kontakt for deres studenter?
F) Forsikring
Dersom du melder flytting til utlandet og har utenlands arbeidsgiver mister du de norske rettighetene til folketrygden. Det betyr at en ikke lenger får pensjonspoeng eller fritt helsestell. Mange reiseforsikringer dekker heller ikke fast opphold i utlandet utover 6mnd. Det er derfor svært viktig å undersøke med arbeidsgiver hvilke forsikringsordninger de tilbyr, og ikke minst, at dette også dekker din ektefelle og barna. Sjekk også om deres forsikring dekker feriereiser for dere når dere har skolefri og f.eks vil besøke nabolandene Dersom noen i familien er avhengig av spesielle medisiner må en sjekke tilgjengeligheten til disse eller om det er greiest å ta med hjemmefra.
Mange steder forventes det at du ansetter hushjelp og/eller gartner/vaktmann/barnepike/sjåfør osv. Selv om det er en liten kostnad ved dette skal du se på dette som din egen bistandshjelp, og tenke på at du er med å sysselsette en som da kan forsørge familien. I tillegg til at du slipper å tenke på husvask, luking og sikkerhet, får du en person som du kan snakke/øve med på lokalspråket hjemme. Dersom du "overtar" en hushjelp fra en lærer som nettopp har reist, er sjansen stor for at han/hun også kan passe engelsk til at dere kan kommunsere på det språket også om nødvendig. En slik person kan bli en god hjelp til å forstå kulturer og hjelpe til med å oversette skjema, brev eller andre ting som trengs i deg daglige.
Noen internasjonale skoler tilbyr boliger for ansatte inne på en campus, eller i egne områder ikke så langt fra skolen. Takk ja til et slikt tilbud. I de aller fleste tilfeller må du skatte av goden med "fri bolig" men dette er uansett mye lavere enn ordinær leiepris ute på det åpne markedet. Noen ganger kan du få redusert husleige dersom du tar på deg annet arbeid på skolen som f.eks internatansvar (dersom skolen har internat). Når arbeidsgiver eier boligen er de også ansvarlig for vedlikehold og skolens vaktmestre kan lettere rykke ut enn om du selv må finne en håndverker. Bor du inne på skoleområdet har skolen også egne vakter på dag/nattestid, og du kan også bruke fasilitetene (basseng, basketball bane osv) der når de er ledige. Dessuten er det oftest mange andre barn på skolen på ettermiddagstid også, og da har barna dine enda flere venner å leke med. Undersøk størrelsen på boligen skolen tilbyr. Ligger den øverst i en blokk? har den hage rundt? to små soverom for deg og familien så alle barna må dele rom? eller tilbys enebolig på ett plan med stor usjenert hage og egen gartner? Spennet et stort.
J) Job fair
Mange skoler annonserer ledige stillinger direkte på sine nettsider. Det betyr at en kan lage seg en liste med favoritt-skoler og sjekke nettsidene med gjevne mellomrom for å se om det er noe ledig. Mens vi i Norge ofte har 3mnd oppsigelsestid, eller for varsling av permisjon, oprerere mange internajsonale skoler med en oppsigelsestid på hele 8 mnd. Det betyr at for skoler som begynner i august må lærerne der gi beskjed innen desember om de forlenger kontrakt eller reiser hjem. Dermed er utlyses mange stillinger rundt jule-tider. Lang tid gir deg også mulighet til å få mer tid til å forberede avreise. (men fra Tim sendte søknad til vi var i Moshi gikk det bare 4 mnd, og det gikk også bra). Mange skoleadministratorer deltar også på job fairs (skole messer) på sentrale steder i verden (London, Montreal, Hong Kong osv) - ofte i januar - der de markedsfører sin skole og foretar intervjuer. Dersom en kan delta på en slik messe er det lettere å komme i kontakt med en ny arbeidsgiver og kanskje allerede skrive kontrakt. De to største aktørene for internasjonale skoler er Council for International Schools (CIS) som også har en søkeside (dersom du registrerer deg får du se flere ledige stillinger) og International School Association (ISA).
K) Kjøretøy
Undersøk om et du kan kjøpe bil av en av de lærerne som reiser før du kommer ned. Ulempen er at du ikke får prøvekjørt den selv, men fordelen er at du har en bil straks du har landet. Bor du på et mindre sted, kan det ta lang tid å finne en bil dersom gjennomtrekken av biler er liten. Prisnivået kan være høyt, men mange steder synker ikke verdien på bil så mye som her, slikat du kan regne med å selge den for omtrent samme pris som du kjøpte den for dersom du behandler den bra. Trenger du en stor 4x4 med kraftige støtdempere og kraftig motor eller en liten bybil som er lett å manøvrere i tung bytrafikk? Air condition mot varme dager og mye sand i luften? Biler med automatgir er litt mer krunglete å reparere for en mekaniker "langs veien". Velg derfor en bil som er lett å reparere og som det er mange av der du kommer. Det betyr flere reservedeler og at du trolig finner en mekaniker som har vært borti en slik bil før. Mange land har venstrekjøring, men det tar bare noen dager å vende seg til. Skaff deg et internasjonalt førerkort (kontakt NAF-stasjonen der du bor før du reiser). Noen land krever også at du får et nasjonalt førerkort for det landet du kommer til. Dette vil arbeidsgiveren din kunne hjelpe deg med.
L) Limbo
Se den norske filmen Limbo (som beskriver expat-opphold i utlandet) når du er tilbake i Norge igjen
M) Møbler
Er boligen din ferdig møblert? Følger kjøkkenutstyr med? eller må du kjøpe dette for den lille lønnen du får? Du kan spare mye på å kjøpe brukt fra lærere som reiser ut like før du kommer inn. Som oftest er det også varer som de har hatt nytte av der du kommer og som har god bruksverdi.
N) Nyheter
Bildet vi får i norske medier av land på andre kontinent er ofte stereotypier. At Afrika bare består av sultne mager, løver og borgerkrig er jo fullstendig galt. At det bare er narko-karteller i Sør-Amerika eller kaotisk overbefolking i hele asia er jo heller ikke riktig. Prøv å lete opp (engelske) nettavsier fra det landet du kunne tenke deg å reise til og les overskriftene der. Søk opp land som du nesten ikke har hørt om, for ettersom "no news is good news" kan det være at det er et sted som i stor grad er fritt for konflikter og katastrofer. Hva med å undersøke Paraguay, Namibia, eller Laos?
O) Opplevelser
- det er jo derfor du vil reise ut, ikke sant? Undersøk hva det nye landet og stedet du skal til har av opplevelser og serverdigheter. Selv om du er der for å jobbe, er det viktig å ha mulighet til å bruke helger og ferier på å komme seg rundt i landet og se hva som tilbys. Kanskje det er lett å komme seg til nabolandet også? (men må du ha bil eller kan du ta tog)? Livet på mange internasjonale skoler kan være ganske intenst når det står på, og da er det viktig å kunne reise bort en helg av og til til en lodge, nasjonalpark, til en storby eller en strand for å få litt kvalitetstid med ektefellen og barna. Selv om du nå får drømmejobben og en ny periode i utlandet, vil du jo ikke sitte i den samme byen hver dag.
P) Permisjon
Dersom du er i jobb nå, og trives, er det kanskje den beste tiden å be om permisjon for å dra utenlands. Om du gjør en god jobb nå er sjansen større for at din nåværende arbeidsgiver ønsker å få deg tilbake igjen etterpå. Tenk gjennom hvilke kvaliteter et utenlandsopphold vil gi deg som du kan bidra tilbake til din norske arbeidsgiver når du vil hjem. Sier du opp stillingen her i Norge før du reiser, kan det være litt vanskeligere å få jobb igjen dersom du har vært borte fra det norske systemet en stund.
Q) Quo vadis?
Hvor skal du? Wikipedia har en oversikt over noen internasjonale skoler.
R) Rekreasjon
Å ha et sosialt liv utenfor arbeidstid er svært viktig for deg og familien din. Mell deg inn i kor, bakering, fotball laget, eller delta på Hash (som er veldig populært blant expats i utlandet). Dersom stedet du søker til er utrygt risikerer du å bli sittende inne i boligen din, eller i bilen med sotede glass og låste dører til alle i familien går på veggene. Å ha mulighet til å få litt "luft" er viktig, samtidig lærer man å få fritid/egentid på nye måter i nye omgivelser.
S) Språk
Her er det kun tre regler gjelder: 1) lær deg språket, 2) lær deg stråket 3) lær deg språket. Lær deg de viktigste (hilsnings-) frasene før du reiser ut, og ta undervisningstimer om du kan så snart du er fremme. Ikke vær redd for å prate, selv om du nok vet du snakker litt feil, de rettes opp etterhvert. Jo mer du kan av lokal språket, jo flere dører åpnes opp for deg.
T) Tid
Vurder tidlig hvor lenge du ønsker å være i utlandet. Skal du søke for 1 år, 3år eller mer? Mange skoler opererer med 2-års kontrakter. Noe mindre vil vi ikke anbfale. Det tar tid å tilpasse seg et nytt land og dets kultur, koder og normer både på arbeidsplassen og i hjemmemiljøet. Gi deg selv og familien 6 mnd til å blir kjent med alt dette. Ikke før familien samlet har knekt koden, vil du være istand til å gjøre en virkelig god jobb for din nye abiedsgiver. I tillegg er det dessuten viktig å sette av tid til å forberede hjemreise. Ikke bare tar det praktiske litt tid, men det er viktig for alle parter at det er tid til å si bye-bye til gode venner for det kan være like smertefult å gjøre oppbrudd og reise hjem som da man sa farvel hjemme og reiste ut første gang.
U) Utleie
Lei ut boligen din her hjemme. Det er egne skatteregler for dette, og en kan få husleie til å dekke boliglån. Velg om du vil leie ut dyrt til markedspris (men om leietakere flytter ut mens du er borte er det litt kronglete om du skal finne nye leietakere når du bor i utlandet), eller du kan ta kontakt med kommunen der du bor og høre om de vil leie den som bolig til f.eks FN-flyktninger som er kommet til Norge (leien kan bli noe lavere, men kommunen vil sikre at pengene kommer inn på riktig tid og vil også ha oppfølging/tilsyn av leietakerne noe som betyr at boligen din blir besøkt ved gjevne mellomrom).
V) Vaksiner
Å bo i et land utover vanlig turist-tid på 2-3 uker, krever ofte flere vaksiner og mer helsemessig dokumentasjon. Vaksinasjonskontoret i Kristiansand (eller der du bor) har fagkunnskaper på hva som trengs. Må drikkevann kokes? kan frukt/grønsaker spises rå eller må de kokes først? Vi tok bare malaria profylakse når vi dro til kysten på ferie, men hadde bare myggnett hjemme i Moshi. Skolen vi bodde på hadde brønn så vi kunne drikke alt vann fra springen. Det er lurt å høre med ansatte på skolen der du skal om hva de tar/gjør for det kan være store lokale variasjoner. Men disse sakene skal ikke være avgjørende for om en skal reise eller ikke! Vi reiser jo ut for å oppleve noe annet enn her hjemme.
W) Weight allowance
Mange skoler dekker alle reisekostnadene (flybillett mm) til deg og din familie når dere reiser fra Norge, og når dere skal hjem igjen. Sjekk om arbeidsgiver dekker kostnad for bagasje utover de to kolliene på ca. 23 kg dere hver kan ta med på flyet. Dersom dere selv må betale overvekt kan det fort bli dyrt dersom du vil ha med sykkelen, kjøkkenutstyr, sengetøy, golfbagen, symaskinen eller to kasser bøker og videofilmer til hjemmekvelder i tillegg til klær og sko for et helt år. Tar du barn med er det viktig at de får mange av sine vante leker med seg, det gjør tilpasningen for dem enklere. Kontakt norske misjonsorganisasjoner om de har base i landet du skal til. Mange av dem sender en kontainer til Norge hvert år, og du kan undersøke om du kan kjøpe plass til dine eiendeler når du reiser hjem igjen. Da kan du få med den flotte bokhyllen, sengen og gyngehesten som dere fikk laget av snekkeren nede i gata - et flott minne. Noen skoler tilby også gratis hjemreise etter f.eks 2 år dersom dere fornyer kontrakt for en ny periode. Dersom skolen du skal til ligger nær en internasjonal flyplass er sjansen større for at skolen også dekker alle reisekostnader. Ligger den langt unna, må du kanskje selv dekke reisekostnad til nærmeste internasjonale flyplass.
X)
Y)
Z)
Æ)
Ø) Økonomi
Vil du reise utenlands for å legge opp penger her hjemme kan du likegodt bare bli i Norge. Få arbeidsgivere, om noen, kan konkurrere med de høye lønningene vi har her i Norge. Men penger er jo ikke alt... Om du reiser til et U-land der du kan få en tre-retters middag med drikke for 30 kroner virker det forlokkende, men lønningene er ofte lave så %-andelen av lønnen for en slik midag kan bli høyere. Dessuten, det tar tid å finne ut hva som er riktig prisnivå på varer og tjenester når man kommer til et nytt land. Frem til man kjenner prisene risikerer man å betale overpris på en rekke varer. Undersøk tidlig hva som er riktig pris for melk, brød, 1 kilo bananer, skifte av vifterem og overnatting (mange land tilbyr resident rate, som er redusert pris for arbeidsinnvandrere fremfor turister). Ta kontakt med lærere på den skolen du skal reise til (mange skoler har e-post adresser på nettsiden) eller søk med ordene expat og landet du vil til (og kanskje ordet blog) for å komme i kontakt med andre utlendinger som allerede har erfart hva stedet har å tilby og hvordan man klarer seg økonomisk der. Noen slike nettsider for mer info er: expat living og expat blog.
Å) Årshjul
Egentlig ikke så viktig å lage før man reiser... Faktisk, så søkte vi jobb, fikk den, og deretter gjore de forberedelsene vi rakk før avreise. Resten ordnet vi da vi kom frem.
Det viktigste er å ha en drøm og lyst til å bosette seg i utlandet for en periode, og være åpen for at tiden i utlandet uansett ikke blir helt som planlagt. Slippe seg litt løs, nyte forandringen, og være klar over at selv om vi kommer fra det som FN har sagt er det beste landet å bo i, er det mye fantastisk å få oppleve i utlandet også. Heldigvis!!
Noe du fremdeles lurer på? Send oss ditt spørsmål så legger vi ut svaret vårt her.
God tur, og lyke til! - det blir helt sikkert et flott opphold og en fantastisk erfaring for deg og dine!
